This is my United States of Whatever!

Etter nok et stopp innom Charlotte, landa vi igjen i California, denne gangen i San Fransisco. Overgangen fra Belize og Mexico ble stor, for her var det KALDT! Så allerede før vi kom oss på shuttle-bussen fra flyplassen til byen var vi raskt nede i sekken for å finne fram Mojo-genserne fra Australia. De har kommet godt med på turen, en varm genser er noe man trenger både titt og ofte! Vi hadde booket oss inn på USA Hostels, og ankom sent på kvelden. Første morgenen tilbød hostellet en gratis byvandring, så vi slengte oss på for å få en rask innføring i hva byen har å by på. Her ble vi ført forbi union square, gjennom China-town, opp en bratt bakke til Coit Tower hvor vi hadde panoramautsikt over hele byen, og tilslutt ned til pier 39 og Fishermans Market.

Golden gate, utsikt fra Coit Tower

Her gikk vi forbi bilettsalget til Alcatraz, og når vandringen var slutt bestemte vi oss for å stille oss i kø og få unnagjort turistattraksjonene jo før jo heller. Vi fikk skaffet oss biletter til litt senere på dagen, så i mellomtiden fikk vi utforsket Pier 39. Her fikk vi smakt clam showder, en suppe i en bolle laget av brød, noe som San Fransisco er kjent for. Det var veldig god suppe! Brødet be det litt mye av…  Pier 39 er en stor “turistfelle”, det føltes nesten som et tivoli, med mange rare butikker som “the left hand store”, sockmarket og egen popcornbutikk! Du kan også se haugevis med sjøløver som ligger å slasker seg på noen flytebrygger; morsomt syn!

Clam Showder, suppe i brød

Så gikk turen ut til Alcatraz, et gammelt fengsel som ligger på øya som kalles “the rock”. Her hadde vi en audiotur rundt i fengselet, hvor bl.a. Al Capone har sonet. Dette var en utrolig bra tur, vi ble ført rundt til ulike celler og andre rom i fengselet mens vi hørte på spennende historier. På kvelden gikk vi på kino, og kjøpte tidenes største popcorn og en enda størra cola..Welcome to America!

Vandrer rundt i game fengsel-ganger

Neste dag tok vi turen til byens homsestrøk, Castro. Her var det mange koselige, alternative butikker, og vi ble fort vandt med å se to av samme kjønn gå hånd i hånd! Vi fant også vår (jeg tror jeg kan tillate meg å si) yndlingkafè gjennom hele turen i dette strøket, nemlig Squat & Gobble Cafè & Crepery. Her hadde de utrolig mye god mat, og når det viste seg at dette var en kjede som fantes flere steder i denne byen ble vi lykkelige!


Resten av tiden i San Fransisco gikk for det meste med til shopping… Forever 21 hadde vi lengta etter siden vi hadde en snar-visitt innom Los Angeles, og når vi også fant megabillige Levi`s bukser var den siste dagen perfekt :)

Etter fire fine dager i San Fransisco, var det på tide å flytte seg videre, denne gang til Las Vegas! Vi bestemte oss for å prøve ut de berømte Greyhound-bussene, og 15 timer etter at vi satt oss på bussen var vi på plass i en tivoli-by uten like midt ute i ørkenen. Vegas var drøyt, akkuratt som på film; sjuke hoteller, wedding-chapels, strippeklubber og små etterligninger av all verdens landemerker overalt. Etter å ha blitt avslått av taxi`en (han påsto det var så kort at han ikke ville tjene noe på å kjøre oss… tull tror nå vi, for vi gikk i hvertfall ganske lenge) kom vi oss fram til hostellet vårt til fots i varmen. Vi kom fram på formiddagen, og skulle bare være en natt. Siden vi bestemte oss for å dra til Grand Canyon neste dag, hadde vi altså kun en halv dag en og kveld i denne crazy byen. Tiden måtte med andre ord brukes godt! Vi bodde på et svært koselig hostel, med verdens hyggeligste betjening. Vi fikk raskt tilbud om gratis shuttle til sentrum og hovedgata “the Strip”, noe vi gladelig takket ja til. Her hadde vi rundt to timer før vi skulle bli henta, på kvelden arrangerte nemlig hostellet en tur på byen, noe vi selvfølgelig måtte få med oss! Så her var det bare å velge seg ut de viktigste severdighetene, og første stopp ble Cæsars Palace. Og det så akkuratt ut som på alle filmene! Det føltes ut som om vi var i en film selv, og det var bare å slenge seg foran slots-maskinene… og pose for kamera!

Vi vant noen cent som vi tok med for å ha i skrytealbumet..

Joda, vi prøvde å spille og, men siden vi er backpackere på siste delen av reisen, samtidig som ingen av oss er de store gamblerene, var det kun noen få dollar som ble satset.. Men vi vant da litt, og fikk oss hver sin cashout voucher til albumet :) Her kunne vi nok lekt oss ganske lenge, men siden tiden var knapp, kom vi oss videre. Vi gikk storøyde gjennom gaten å beundra de store, luksuriøse hotella og alle de spesielle bygningene, og fikk stoppa innom en souvernir butikk før vi måtte tilbake til “the Mirage” der vi ble henta.

Pose!

Planen for kvelden var allerede lagt, og når folka på hostellet til og med hadde skaffa marie et pass hun kunne bruke til legitimasjon (må være 21 for å drikke i USA..) var det bare å slenge på seg finstasen og komme seg ut! Første stopp var hostellets egen bar, der vi fikk billige drinker for å få en rakett-start på kvelden. Resten av kvelden fikk vi kjøre limousin (awesome!), vært på strippeklubb og innom et casino.

Jentene klare for byen

Med andre ord en ekte Las Vegas kveld, som ble toppa med at vi selvfølgelig klarte å forsove oss til bussen som gikk til Grand Canyon tiiidlig neste morgen! Men, igjen ble vi redda av den herlige betjeningen på hostellet, som hadde fiksa slik at bussen venta på oss og bestilt taxi dit bussen sto. USA hostels Las Vegas, anbefales! Så med nød og neppe kom vi oss på bussen, hvor vi kunne slappe av i seks timer før vi nådde the great Grand Canyon. Ulykkeligvis for Marie, som trodde vi var i en varm ørken og hadde tatt på seg short, snødde det når vi ankom nasjonalparken! Men det ga seg heldigvis ganske fort, og vi fikk sett mektige Grand Canyon, et utrolig syn som må ses for å kunne forstå hvor stort det faktisk er! Vi fikk 3 timer her, som vi kunne bruke på å gå langs krateret ca. 1,5 miles. En del trøtte fra kvelden før, klarte vi å bruke alle tre timene på den lille strekningen. Men vi endte da i hvertfall opp med mange fine bilder!

Det gjelder å holde seg på bena!

Etter seks nye timer på bussen tilbak til Vegas, hadde vi en liten time på hostellet før turen gikk ut til flyplassen. Neste stopp Chicago!

I Chicago fikk vi besøk helt fra England, av Hege, venninna til Marie. Veldig kjekt med et nytt medlem i reisefølget! Vi tilbrakte tre dager i Chicago før vi leide oss en bil og kjørte nordover. I løpet av disse dagene var vi på en gratis Zoo, hvor vi så masse fine dyr. Vi var downtown, hvor vi møtte en venn av Hege som introduserte oss for pizzaen deep dish, som Chicago er kjent for (utrolig godt!). Vi var på baseballkamp, Chicago Cubs mot St. Louis Cardinals. Noe spontant, så vi rakk ikke å lese reglene før vi dro.. Noe som gjorde at vi ikke forsto så veldig mye! Og spesielt overraska ble vi da det starta å regne, og alle spillerene styrtet av banen! Ikke nok med at de spiller i skjorte og dressbukser, de kan ikke spille i regnvær heller! En på tribunen sa at det var pga. at spillerne hadde noe metall i skoene slik at lynet kunne slå ned.. Så da gikk det en time til å se på et heftig lyn-og tordenvær, og når de endelig startet gikk det ikke lenge før vi pakket sakene og dro. Ikke misforstå, det var veldig morsomt å se (syns hvertfall Line), men tre timer med et spill vi forsto lite av ble litt i lengste laget… Men Cubs vant i hvertfall, yey!

Go Cubs!

Da var tiden inne for å forlate Chicago for denne gang, og vi pressa oss inn i en leiebil med ett mål for øye; Milwakee og Six Flags Great America! Med andre ord berg-og-dalbaner så langt øye kan se, og det ble en riktig så gøyal dag! Videre gikk turen mot neste høydepunkt; Mall of America. Amerikas største kjøpesenter, med en fornøyelsespark inni. Og med dollaren så lav som den er om dagen, og når det i tillegg ikke var tax på klærne på senteret, lå alt til rette for en bra shopping-dag! Fornøyde etter å ha få brukt opp litt penger og fylt opp sekken til randen, tok vi en liten tur innom Minneapolis og Hard Rock Cafè, før vi satte kursen sørover mot Chicago igjen. På kjøreturen oppdaget vi at de ikke var så vandt med turister her som de har vært stort sett overalt ellers hvor vi har vært, og det var også dårlig med hosteller. Men når man får et hotellrom til 4 for 70 dollar, er det ingen grunn til å klage! Det var deilig å få sove alene (hvis du ser bort i fra de tre) med tv på rommet og eget bad!

Bilen vår, Toyota Matrix :)

Tilbake i Chicago måtte Hege dra hjem til studie-plikter, og vi andre skulle fortsette road-tripen mot the Big Apple. Vi bestemte oss for å dra nordover igjen, innom Canada og Niagara Falls. Vi hadde en overnatting i Ohio, før vi krysset Canadas grense og fikk oss et nytt stempel i passet :) Vi kjørte så vidt innom Toronto, men uten gps eller kart var det ikke direkte lett å finne fram.. Så vi brukte heller kreftene på å finne oss en overnatting, og dro tidlig neste morgen for å se på Niagara falls. Line og Marie var her for over ti år siden, og det så akkuratt ut som sist gang! Fortsatt like stort og flott. Det vi ikke husket, var at det var rene Vegas i byen Niagara falls. Ok, ikke helt som Vegas, men det var svære hoteller, og en gate full av rare hus, morsomme museer, farger og musikk! Her kunne vi nok kost oss lenge, men turen måtte gå videre.

Niagara Falls

Så var det over grensa igjen, tilbake til USA. Vi hadde ett mål på turen mot New York, nemlig å finne et av disse Outletene alle snakker om. Det klarte vi, vi fant likesågreit et av de største som fins, en time utenfor New York. Det var bygd som en liten landsby, alt på bakkenivå i små, hvite hus. (jada, vet det ble mye shopping.. og mer skal det bli, vi var jo tross alt på veg mot NYC!) Noen sko og Levisbukser rikere fikk vi levert fra oss bilen (heldigvis utenfor Manhattan..) og satte oss på toget inn til NYC!
Etter å ha innlosjert oss på hostellet, hoppa vi på subwayen til Times Square. Vi dumpa borti søndagsmarkedet som strakk seg langt oppover Broadway, så her fikk vi handla noen billige souvernirer og verden beste mais!

Neste punkt på lista var å få tak i billetter til en musical. Vi bestemte oss for Billy Elliot. Utenfor teateret på siden av så vi en del mennesker som sto å venta på noe. Vi spurte hva som skjedde, og noen hadde hørt rykter om at de som spilte i showet skulle komme ut. Og det stemte, selveste Mr. Big, Kiefer Sutherland, eller Jack Bauer om du vil og noen andre kjendiser som vi kjenner fjeset på, men ikke navn skulle snart komme ut. I tillegg fikk vi se snurten av  Chris Rock rett på siden av. Vi kunne ikke unngå å bli starstruck når vi forsto at disse skulle komme ut, så vi presset oss fram i folkemengden, og Marie fikk kapra autografen til Mr. Big på et kart over New York, mens Line brukte en lunsjpose (eller spypose som selveste Mr. Big kalte det) til å skaffe seg den edle skriften… Med andre ord en perfekt start på New York oppholdet! Billy Elliot hadde ikke show før et par kvelder senere, så denne kvelden fant vi et show off Broadway, Jump! Asiatere som drev akrobatikk og skuespill, imponerende!

Selveste Mr. Big i NYC

Neste dag tok vi turen til Ground Zero. Dette var bare en stor byggeplass innforbi høye gjerder.. Men vi var på et senter hvor de viste hvordan det skulle bli der, og det så veldig fint ut! I tillegg til nye skyskrapere skal det bli en slags park der du ser “merker” etter tvillingtårnene. Vi var også på et minnesenter, der vi kunne lese om folks opplevelser, og det var bilder av alle som ble drept. Trist! 

Mange som har mistet sine kjære

Siste dagen gikk vi over Brooklyn Bridge til Brooklyn. Brooklyn var akkuratt som vi så for oss, funky med vintage-butikker, alternative folk og kunst på sementvegger. På kvelden var det tid for Broadway og Billy Elliot, en veldig bra musical!

NYC <3

Vi skulle ikke fly før på kvelden, så avreisedagen tok vi oss en tur i Central Park. Her så vi noen gatemusikanter som var utrolig flinke! Men vi hadde kvitta oss med alt av kontanter, så vi fikk desverre ikke kjøpt cd’en deres… Vi fikk også med oss Strawberry fields og fontenen fra Friends før vi måtte forlate denne herlige byen. 

Vi unngikk heldigvis askeskyen, og kom oss dermed gjennom en 5. mnd. lang reise uten noen flyforsinkelser! På Gardermoen skilte vi lag, Lina dro til Oslo for å treffe igjen gamle kjente, mens Marie og Line venta i 5 timer før flyet gikk hjem til Sola, hvor vi ble møtt med norskt flagg og blomster :)
Takk for en fantatisk tur!

Hiv o' hoi!

Etter fem supre dagar på Caye Caulker reiste Lina og Line på tokt med seglebåten Ragga Queen. Vi la frå kai fredags morning, fullasta med folk, snorkleutstyr, solkrem, mat og rompunsj, klar for eit tre dagars eventyr sørover mot Placencia. Med på turen var det ein kaptein, ein snorkleguide, ein kokk og mange kjekke folk frå heile verda.

Line og vår islandske venn Svava har kvalitetstid på dekk.

Første stopp på turen var ein plass der ein vanlegvis kan sjå mange manatees, eller sjøku på godt norsk. Og vi var kjempeheldige og fekk studert den 600kg tunge dyret på berre nokre meters avstand. Flaks for oss er dei vegetarianarar, og som andre kyr et dei stort sett gras! Etter den fantastiske snorklinga var det lunsj på dekk i form av nygrilla kylling og ris. Deretter fortsatte vi med å sole oss, lese eller fiske medan vi putra oss sørover.

Her blir middagen sikra....

Båten var for liten til å sove i, så første natta ankra vi opp ved ei bittelita øy midt ut på havet. Her tok vi ein dukkert i solnedgangen før vi fekk servert god middag, supplert av rompunsj. Det var fri flyt av ei kanne med minst 15 liter punsj, så vi skulle ikkje tørste i alle fall… Etterpå satt vi rundt bålet og hørte på røverhistorier og grilla marchmellows. Når bålet var utbrent fann vi ut at det var meir fristande å sove rett på sanden enn i teltet. Så vi fekk ei magisk natt under ein stjerneklar himmel til lyden av bølgeskvulp og palmesus og sand mellom tærne.

Land i sikte!

Ragga Queen i solnedgang.

Neste dag vokna vi til ein grytidlig soloppgang, og fekk servert skikkelig frokost før vi pakka oss i båten igjen. Også i dag stod soling, bading, snorkling og fisking på programmet, berre avbrutt av diverse matpauser. Revet som vi snorkla på er verdens nest største, og det er som å svømme i eit akvarium. I tillegg til fine korallar og fargerike fiskar fekk vi i dag og sjå mange eagleray og ei lita søt skilpadde.

1, 2, 3 hopp!

Livsnyting :)

Denne natta sov vi på ei lita, men bebudd øy. Og til Line si store begeistring hadde dei volleyballnett, og ikkje minst mange ivrige spelarar her! Til middag var det sjølvfiska barracuda, og det var også klart for del to av rompunsjdrikkinga, då det framleis var mange liter å ta av. Etter middag spelte nokre av dei lokale på trommer for oss, og festen var i gang!

Rompunsjen får bein å gå på...

Siste dag var det om å gjere å nyte dei siste timane av sjørøverlivet mest mogleg. På ettermiddagen la vi til kai i Placencia kor vi alle skulle ulike vegar.

You better Belize it!

Etter den lange flyturen, og et døgn fattigere ankom vi Cancun, Mexico. Vi dro ut og spiste et etterlengta måltid med mexicansk mat (naaam), og på kvelden var det guacamole og tequila-night på hostellet. Her fikk vi servert en utrolig god guacamole og chips, og x antall tequila-shots... Hello Mexico!
Dagen etter satte vi oss på bussen sørover til Playa del Carmen. Dette er en syden-lignende turistplass med stappfulle strender og en gate fulle av innpåslitne selgere... Vi fikk kjøpt litt souvenirer og gaver, og tilbrakt en halv dag på stranda, før vi etter to netter fortsatte bussturen på vei mot Belize.

Stranda i Playa del Carmen

Mexicansk mat, yammi!

Neste stopp var Tulum, hvor vi hadde planer om å tilbringe en natt. Men når vi kom dit regna det, og vi var egentlig ganske gira på å komme fram til Belize. Så vi kjøpte liksågodt nye billetter og satte oss på bussen igjen; denne gang til Chetumal, som er siste stopp i Mexico før grenseovergangen til Belize. Her måtte vi kjøpe nye billetter, men det var for sent, og vi måtte tilbringe en natt i Chetumal. Vi regna med at buss-stasjonen lå plassert som alle de andre stasjonene vi hadde vært på, nemlig midt i sentrum. Men når vi gikk ut døra, oppdaget vi fort at det var feil! Vi snudde i døra, og traff på tre britiske backpacker-gutter som så like forvirra ut som oss. Sammen bestemte vi oss for å dra på hotell-jakt, og vandret bort til et hotell som lå i gåavstand fra stasjonen. For oss så Chetumal ut som en svært liten og øde plass, vi så hverken folk eller noe som lignet på et sentrum. Likevel var hotellet fullt! Vi forsto svært lite, og hoppet inn i to taxier og regna med at neste hotell måtte ha ledige rom; det var jo tross alt ingen folk i denne byen! Men jammen måtte vi innom fire hoteller til før vi endelig fant et hotell som hadde ett, ja du hørte riktig, ETT rom ledig! Ett rom med tre dobbeltsenger, så gutta, som de gentlemenn de var, tilbød seg å ligge på gulvet... Det viste seg at det var fire dobbeltsenger, og alle fikk heldigvis plass i en seng. Vi tenkte det kanskje var en idé å vite navn på de vi skulle sove med, og det viste seg at vi delte rom med Tom, Jonny og Andy. Før vi la oss tok vi oss en tur ut for å få oss noe mat. Vi fant en restaurant der vi var de eneste gjestene, og når de nærmest jaget oss på dør for de skulle stenge (rundt kl. 8), gikk vi videre og fant en åpen pub (resten av stedene vi gikk forbi var stengt...) Her var det kun lokale folk, og de så på oss som om de ikke hadde sett hvite folk før. Vi var rett og slett elsket! Så vi fikk oss noen øl, og hadde et par runder med drikkeleker, før de stengte i ni-tiden...

Nå skal det sies at vi aldri gjorde noe stort forsøk på å finne et sentrum i denne byen, men uansett sitter vi igjen med et inntrykk av at denne gudsforlatte byen på ingen måte har noe å tilby, og hvordan alle hotellene kunne være fulle forblir et mysterium. Vi har i ettertid oppdaget at påsken kan ha noe med dette å gjøre, men likevel!

Så tidlig neste morgen bar det tilbake til buss-stasjonen, klare for neste bussreise. Det viste seg at det var slutt på de store, luksuriøse bussene med film og gode seter som vi hadde tatt i Mexico. Dette var en liten buss med såvidt plass til oss under taket, og bagasjen var det kun plass til oppå taket. Det ble en lang busstur, men vi underholdt oss selv med morsomme leker som "I spy with my little eye" og "mitt skip er lastet med", så vi kom da fram til slutt! Bussen stoppet i Belize City, hvor vi aldri hadde hatt noen planer om å være. Vi fikk dratt gutta med oss, og satte oss på første båt ut til Caye Caulker!
 


Gjengen på grensa til Belize

Dette er en liten øy ca. 1,5 time utenfor Belize City. Det kryr av små, koselige overnattingsplasser her, og alle kjører rundt i golf-biler, til og med taxier og politi! Når vi steg i land, tok det ikke lang tid før vi fikk høre hvor dumme vi var som ikke hadde bestilt overnatting på selveste påskeaften. Så godt som alt var nemlig fullt her også! (Vi visste vel ikke at det var påskeaften...?) Vi traff på en mann som påsto at vi aldri kom til å finne en plass å bo med mindre vi ble med han til en han visste hadde noe ledig. Vi fant ut at vi bare fikk stole på han, og fulgte etter ca. ti minutter bort fra "sentrum". Det var en temmelig shabby plass, men med andre ord var prisen ganske  lav også! Så vi innlosjerte oss i noen sjarmerende, små hytter og startet på slaraffen-livet vi skulle leve i en uke framover.

                                

Klesvasken ble tatt i vann som luktet råttent egg...

Det var nemlig ikke mye vi gjorde denne uken på nydelige Caye Caulker. Men vi ble kjent med mange kule folk! Vi hang med de britiske hver kveld, i tillegg til en stor gjeng canadere og en amerikaner som også het Tom, aka. American Tom. Men vi spiste mat! Det er mange små, hyggelige kafeer og restauranter hvor du kan få deg en billig frokost eller middag. Favoritten var kanskje den første plassen vi spiste middag, hvor vi satt ute i en båt og spiste, og fikk med tre Mojitos på kjøpet til en allerede billig og stor middagtallerken! Kveldene ble tilbrakt enten på stranda, i stolen og hengekøya på verandaen, brygga eller inne på sportsbaren hvor flip-cup var det store. I alle tilfellene var det (billig) rom og ananasjuice/fruktpunsj involvert i større eller mindre mengder. Et lite utvalg av hva som skjedde noen av disse kveldene: Jeg sier det igjen: flip-cup! Dette ble en stor suksess, med meget stort engasjement fra alle deltagere! En kveld holdt vi på til sportsbaren stengte. Det var ikke dermed sagt at vi var ferdige. Vi gikk på let etter en åpen bar, og fant et lite krypinn eigd av en søt, asiatisk dame som nesten ikke kunne engelsk. Vi satte sammen de tre bordene som fantes, fikk med oss kinadama som ikke forsto en døyt av hva leken gikk ut på, og fortsatte å leke til langt på natt. En kveld fant vi ut at vi ville prøve disse søte golf-bilene som farter rundt på øya. Vi prøvde liksågodt å sette rekord på antall folk i en golfbil og endte opp med ca. 11. Det var i hvertfall ikke langt fra at den veltet! Siste høydpunkt (eller nedtur) som er verdt å fortelle om fra disse fuktige kveldene er da Marie sin iPod fant veien ned i vannet. Utrolig trist, men på samme måte ganske morsomt... Tom (synderen) fant den igjen neste dag, men livet sto desverre ikke til å redde. Ryktet spredde seg fort på øya, og British Tom fikk fort navnet "the guy who dropped an iPod in the ocean". Det ble oppdiktet mange vitser rundt denne hendelsen!


På vei fra hjemmet vårt til "sentrum"



Lina fikk fisk!

Ellers var det ikke så mye som skjedde på denne øya. En dag var vi ute å padla kano, og en dag fiska vi små, fine fisker i timevis med gutta. Marie og Lina var også ute å dykka 40 meter ned i The Blue Hole. Det er et stort hull på 124 meters dybde, og er regna som en av verdens beste plasser å dykke. Vi var et par meter fra store haier, 3-4 cm fra en stor skilpadde og masse masse andre fisker og koraller. Det var en helt FANASTISK og nydelig opplevelse!

Golfbiler og sykler var transportmidlene på øya

Line og Lina ble etter hvert litt rastløse, og bestemte seg for å bruke de siste dagene i Belize på å seile og snorkle (se innlegg over). De britiske gutta dro videre til Guatemala, mens Marie ble igjen på øya sammen med American Tom. Vi fortsatte å gjøre det vi hadde gjort, nemlig ingenting! Dagene vi hadde igjen på øya ble stort sett tilbrakt i skyggen på verandaen. Men siste kvelden slo Tom på stortromma og fiska inn til middag vi tilberedte på grillen! Digg. Dagen etter satte vi oss på båten til Mexico, og tilbrakte en natt i Tulum før vi dro tilbake til Playa del Carmen, hvor vi ble gjenforent med Line og Lina.

Line og Lina gikk i land lenger sør i Belize, Placencia. Etter en hade-middag med resten av gjengen, tok vi turen oppover til Mexico igjen. Vi stoppet innom Tulum for å se på Maya-landsbyen der, og fant etter hvert Marie og Tom på stranda i Playa del Carmen. Derfra dro vi direkte til flyplassen i Cancun, for å fly til inget mindre enn the United States of America! USA kan du lese om i det øverste innlegget.

Nå har vi endelig fått dekket alle våre reisemål med et blogginnlegg, dog noen er litt sent ute! Så derfor vil vi takke ALLE som har tatt seg bryet med å følge med oss gjennom vår fantastiske reise :) Med supervennlig hilsen fra Line, Lina og Marie!

Britney Spears, OMG!

Etter en nydelig uke på Paradise Hotel på Samoa var det tid for tidenes flyreise i vest og øst og øst og vest. Bokstavlig talt. Cathrine og Magnus og Sofie og Connie (fra Taufua) skulle tilfeldigvis ta akkurat samme fly som oss, så vi var i alle fall ikke alene. Første stopp var Auckland, igjen. Etter noen timer på denne overraskende lille flyplassen satte vi kursen over havet til Los Angeles. På begge disse strekningene fløy vi med New Zealand Airways, og fytti katta de vet hvordan et fly skal være! På den bittelille kvadratmeteren hver passasjer blir utdelt har de alt fra stikkontakt til supermyke puter spesialsydd til hodestøtten, noe man setter stor pris på på en 12 timers flytur.

Sofie og Connie spiser nudler på flyplassen i Apia, Samoa.

Vel framme i L.A. etter en behagelig og overraskende rask reise skilte vi lag med de andre nordmennene. Vi hadde nemlig 8 timer to kill før neste fly, så vi bestemte oss for å mate taxiselskapene i L.A. med litt penger for å se fantastiske Walk of Fame! Siden vi bare hadde tid til ca. 2 timer i byen, fant vi ut dette var et bra alternativ, og Lina hadde jo ikke vert der før heller! Så her tilbrakte vi altså 2 glade timer fylt med stjernekikking, burritospising og shopping, før vi punga ut en dollarbunke til til en hyggelig taxisjåfør som var veldig opptatt av at vi skulle like musikken (bedre lykke neste gang).

Hollywood!!!

    
Neste stopp var Charlotte. Javel, tenkte vi. Hvor er det? Jo, det er nesten helt på den andre kysten av USA, ca. 4 timers flytur fra L.A., lenger enn det er fra L.A. til Cancun! Snedig. Passkontrollmannen måtte spør flere ganger for å faktisk tro på at vi skulle ta en sånn tullete omvei.

“Charlotte?”
“Yes.”
“Charlotte as in Charlotte, North Carolina?”
“Yup.”
“And then Cancun?”
“Mmhm.”
“Whyyyy?”

Vi hadde nemlig også lurt på dette, men fått til svar at det var halve prisen av direktefly, så vi var riktig så fornøyde med løsningen. Det var forsåvidt ganske gøy å være til stor underholdning for flyplasspersonellet.
Nå viste det seg at moroa med New Zealand Airways var over, for vi gikk over til US Airways. Æsj! De gjorde alt galt de, stakkars. Di var uhyggelige, lite hjelsomme (ikke det at vi trengte hjelp) og vi fikk ikke mat en gang! Og ikke filmskjerm!! Men alt dette ble glemt da jeg plutselig så et lysglimt ute i nattehimmelen. Nei, det var ikke Jesus desverre… Men det lynte! MYE! LENGE! Ikke på oss, men et stykke unna sånn at vi kunne beundre det i uendelige tider fra det lille søte flyvinduet. (Det var jo ikke så mye annet å gjør uansett.) Det var utrolig fint å se på, men desverre litt vanskelig å fange på bilde.

I Charlotte hadde vi til vår store glede 5 timer før neste fly, men hva gjør vel det når det er bagel til frokost og gratis WiFi? Før vi visste ordet av det satt vi nok en gang på tidenes mest uhyggelige fly på veg til Cancun i eksotiske Mexico! Oi som vi gledet oss til å komme til dette landet vi ikke visste noenting om. Og oi så trøtte vi var! Når vi var fremme ved hostellet i Cancun hadde vi nemlig reist i ca. 48 timer. Jepp, to døgn! Det var 19. april 2011 rett i lufta… Men det hjalp med et avbrekk fra flyplasser og fly i L.A., så vi syntes egentlig ikke reisen hadde vært så grusom som vi hadde fryktet. Og hva vil man vel ikke ofre for å komme til Mexico? Jo, 19. april.

En uke i paradis

Nå har vi tilbrakt ei uke i paradis, eller nærmere bestemt Taufua Beach Fales på Samoa. Kritthvit strand, grønt vann, sol fra skyfri himmel og hyggelige folk har vært ingrediensene den siste uka.

  Tida har gått med til å:
- Ligge på stranda og lese
- Ligge på stranda og sove
- Ligge i vannet og dyppe
- Spille fotball / volleyball på stranda / i vannet
- Spille kort
- Spise mat

Dette er det mesteparten av uka har gått med til. Med andre ord en fantastisk deilig og avslappende uke! Men vi har faktisk fått tid til LITT andre aktviteter også. En dag dro vi en liten gjeng på en utflukt ut til en øy som kalte seg the Turtle Island. Vi dro med andre ord ut for i håp om å få se skilpadder! Vi hadde flaks og fikk se en gjeng allerede fra båten, men for de fleste av oss ble det desverre kun med disse. I snorkletustyret så vi kun haugevis med sjøpølser (ææsj) og mange små, fargerike fisker. Foruten snorkling, brukte vi tiden på denne nesten øde øya til å gå tur nesten rundt øya, leke med ball og lese. Vi fikk også servert en deilig lunsj; helstekt fisk, papaya eller søtpotet (litt vanskelig å bestemme), stekt middagsbanan og en kokosnøtt til drikke!

Vi fikk følge av verdens søteste hunder på tur rundt øya

Lokal mat til lunsj. Magnus strever med å få kokosvann i glasset i bakgrunnen. Det var ikke så lett!

På kveldene spiste alle som bodde her middag på langbord. Det var med andre ord gode muligheter til å bli kjent med andre folk her! På søndagen fikk vi også tilbud om lokal mat til lunsj. Her fikk vi smakt bl.a. blekksprut, rå fisk, helgrilla gris og en frukt som blir brukt som potet. Det slo ikke helt an hos alle, men morsomt å prøve!

Klare for middag sammen med Cathrine og Magnus, et veldig søtt par fra Tønsberg som vi traff på flyplassen på Samoa og tilbrakte mye tid sammen med, helt til vi skilte våre veier på LAX, flyplassen i LA.

 Vi bodde i en åpen Fale helt i strandkanten. Med andre ord både sovna og våkna vi til bølgebrus, en deilig følelse!

Hver kveld var det en ny, nydelig solnedgang. Stunning!

Falen vår

Hver onsdag og lørdag var det fia fia. Da hadde noen lokale danseoppvisning for oss, og vi fikk prøve oss på litt lokal dans. Det ble også lagt opp til dansing og en aldri så liten fest etterpå, god stemning!

Flinke dansere!

Sweet as!

Dei siste seks dagane har The Travelling Triplets brukt meir pengar enn dei har, sett fleire sauer enn mennesker og hatt til tider unormalt høg puls. Med andre ord har vi vore adrenalinjunkisar på New Zealand! 
Vi landa i Auckland onsdag kveld, så torsdagen gjekk med til byvandring og shopping… Lina prøvde å innføre kjøpestopp, men når vi kom over det lokalproduserte ullundertøyet IceBreaker på tilbud, måtte også ho gje tapt. Så her kjøpte alle seg nokre varmande suvenirar, som faktisk har komt godt med i det kjølige haustværet.
Sia vi berre har hatt ei lita veke i dette fasinerande landet, har vi fulgt ein buss som tok oss rundt til alle dei beste plassane og ordna med både aktivitetar og overnatting. Så onsdag morgon cruisa vi avgårde i ein oransj Straybuss, fullasta med med folk og ryggsekkar frå heile verda. Eit av dei første stoppa på vegen var Hot Water Beach. Her kunne ein grave seg ei grop i sanden, og på grunn av vulkansk aktivitet under jorda fylte gropene seg med kokande varmt vatn. Fasinerande og meget behagelig! Etterpå gjekk vi ein tur for å sjå The Cathedral Cove i solnedgangen.

På Hot Water Bach gravde vi oss kver sine hol til å bade i

Cathedral Cove var nydelig i solnedgangen

Dagen etter gjekk turen til Raglan, kor surfing stod på programmet. Sidan vi er skikkeleg badass rutinerte surfarar, leigde vi berre brett og våtdrakt og kasta oss ut i dei kalde New Zealandske bølgene. Til tross for ganske kraftig straum og til tider store bølger gjekk det overraskande bra! Også denne gongen manglar vi desverre bildebevis på at vi faktisk av og til befinner oss ståande på surfebretta…  
Fram til dag 3 var aktivitetane enten gratis eller forholdsvis billige. Men på vår jakt etter stadig meir ekstreme opplevingar og heftig adrenalinrus måtte vi til slutt opne lommeboka. Så denne dagen stod “caveing” på agendaen. Iført våtdrakt og gummistøvlar rappellerte vi ned underjordiske fossar, kraup gjennom trange tunnellar og vandra rundt i lyset til hundrevis av glødande makkar (glowworms). På kvelden reiste vi til Maketu og besøkte eit Maorisenter. Maoriane var dei som budde på New Zealand før dei kvite kom og delvis tok over. Så her fekk vi utfordra både dansefoten og språkbeherskelse når vi fekk lære om og ta del i delar av Maorikulturen. 

Slik måtte vi hilse på alle Maoriane og kverandre. Føltes litt spesielt!

Vi lærte å danse den tradisjonelle kvinnedansen poi, og hadde framvisning for dei to gutane som var med

  
Etter ei god natt søvn og kulturell input på Maorisenteret var vi klare for nok ein dag med actionfylte aktivitetar. Så for å vaske søvnen ut av augene padla vi oss nedover Kaituna River utanfor Rotorua som reklamerar med verdas høgaste drop (sju meter) i kommersiell samanheng. Team Norge + Amerika og Brasil var lederbåt og kom seg eksemplarisk ned elva. Etter sjumeterdroppet vart vi også redningsbåt, så Line og Lina fekk måle krefer med ein overvektig marokkaner som måtte dragast over bord…  Dagen vart avslutta med eit 47 meter høgt strikkhopp over ei elv. KONGE!

Stray-bussen og sjåføren vår, Bumper

Siste dagen på bussen reiste vi inn i Ringenes Herre landskap, men fordi vi skulle heile vegen tilbake til Auckland såg vi for oss ein kjedelig dag på bussen. Heldigvis vart det ikkje heilt slik, og vi fekk tilfredsstillt dagens adrenalinbehov. Sjåføren vår hadde nemlig lovt at vi skulle få bade i kaldt smeltevatn. Denne badinga viste seg å vere å hoppe frå ei 5(?) meter høg klippe ned i ein foss…

Lina i fritt fall i Ringenes Herre landskap (ei scene med Gollum vart spelt inn i denne kulpen!)

Vel framme i Auckland var planen å slå i hel mest mulig tid før vi reiste på flyplassen for å vente på flyet til Samoa som går 06.45. Vi gjekk på kafe, såg tidenes finaste romantiske komedie, “My wedding and other secrets” og åt middag på Burger King (som til vårt forsvar var det einaste som var ope!)