Hiv o' hoi!

Etter fem supre dagar på Caye Caulker reiste Lina og Line på tokt med seglebåten Ragga Queen. Vi la frå kai fredags morning, fullasta med folk, snorkleutstyr, solkrem, mat og rompunsj, klar for eit tre dagars eventyr sørover mot Placencia. Med på turen var det ein kaptein, ein snorkleguide, ein kokk og mange kjekke folk frå heile verda.

Line og vår islandske venn Svava har kvalitetstid på dekk.

Første stopp på turen var ein plass der ein vanlegvis kan sjå mange manatees, eller sjøku på godt norsk. Og vi var kjempeheldige og fekk studert den 600kg tunge dyret på berre nokre meters avstand. Flaks for oss er dei vegetarianarar, og som andre kyr et dei stort sett gras! Etter den fantastiske snorklinga var det lunsj på dekk i form av nygrilla kylling og ris. Deretter fortsatte vi med å sole oss, lese eller fiske medan vi putra oss sørover.

Her blir middagen sikra....

Båten var for liten til å sove i, så første natta ankra vi opp ved ei bittelita øy midt ut på havet. Her tok vi ein dukkert i solnedgangen før vi fekk servert god middag, supplert av rompunsj. Det var fri flyt av ei kanne med minst 15 liter punsj, så vi skulle ikkje tørste i alle fall… Etterpå satt vi rundt bålet og hørte på røverhistorier og grilla marchmellows. Når bålet var utbrent fann vi ut at det var meir fristande å sove rett på sanden enn i teltet. Så vi fekk ei magisk natt under ein stjerneklar himmel til lyden av bølgeskvulp og palmesus og sand mellom tærne.

Land i sikte!

Ragga Queen i solnedgang.

Neste dag vokna vi til ein grytidlig soloppgang, og fekk servert skikkelig frokost før vi pakka oss i båten igjen. Også i dag stod soling, bading, snorkling og fisking på programmet, berre avbrutt av diverse matpauser. Revet som vi snorkla på er verdens nest største, og det er som å svømme i eit akvarium. I tillegg til fine korallar og fargerike fiskar fekk vi i dag og sjå mange eagleray og ei lita søt skilpadde.

1, 2, 3 hopp!

Livsnyting :)

Denne natta sov vi på ei lita, men bebudd øy. Og til Line si store begeistring hadde dei volleyballnett, og ikkje minst mange ivrige spelarar her! Til middag var det sjølvfiska barracuda, og det var også klart for del to av rompunsjdrikkinga, då det framleis var mange liter å ta av. Etter middag spelte nokre av dei lokale på trommer for oss, og festen var i gang!

Rompunsjen får bein å gå på...

Siste dag var det om å gjere å nyte dei siste timane av sjørøverlivet mest mogleg. På ettermiddagen la vi til kai i Placencia kor vi alle skulle ulike vegar.

You better Belize it!

Etter den lange flyturen, og et døgn fattigere ankom vi Cancun, Mexico. Vi dro ut og spiste et etterlengta måltid med mexicansk mat (naaam), og på kvelden var det guacamole og tequila-night på hostellet. Her fikk vi servert en utrolig god guacamole og chips, og x antall tequila-shots... Hello Mexico!
Dagen etter satte vi oss på bussen sørover til Playa del Carmen. Dette er en syden-lignende turistplass med stappfulle strender og en gate fulle av innpåslitne selgere... Vi fikk kjøpt litt souvenirer og gaver, og tilbrakt en halv dag på stranda, før vi etter to netter fortsatte bussturen på vei mot Belize.

Stranda i Playa del Carmen

Mexicansk mat, yammi!

Neste stopp var Tulum, hvor vi hadde planer om å tilbringe en natt. Men når vi kom dit regna det, og vi var egentlig ganske gira på å komme fram til Belize. Så vi kjøpte liksågodt nye billetter og satte oss på bussen igjen; denne gang til Chetumal, som er siste stopp i Mexico før grenseovergangen til Belize. Her måtte vi kjøpe nye billetter, men det var for sent, og vi måtte tilbringe en natt i Chetumal. Vi regna med at buss-stasjonen lå plassert som alle de andre stasjonene vi hadde vært på, nemlig midt i sentrum. Men når vi gikk ut døra, oppdaget vi fort at det var feil! Vi snudde i døra, og traff på tre britiske backpacker-gutter som så like forvirra ut som oss. Sammen bestemte vi oss for å dra på hotell-jakt, og vandret bort til et hotell som lå i gåavstand fra stasjonen. For oss så Chetumal ut som en svært liten og øde plass, vi så hverken folk eller noe som lignet på et sentrum. Likevel var hotellet fullt! Vi forsto svært lite, og hoppet inn i to taxier og regna med at neste hotell måtte ha ledige rom; det var jo tross alt ingen folk i denne byen! Men jammen måtte vi innom fire hoteller til før vi endelig fant et hotell som hadde ett, ja du hørte riktig, ETT rom ledig! Ett rom med tre dobbeltsenger, så gutta, som de gentlemenn de var, tilbød seg å ligge på gulvet... Det viste seg at det var fire dobbeltsenger, og alle fikk heldigvis plass i en seng. Vi tenkte det kanskje var en idé å vite navn på de vi skulle sove med, og det viste seg at vi delte rom med Tom, Jonny og Andy. Før vi la oss tok vi oss en tur ut for å få oss noe mat. Vi fant en restaurant der vi var de eneste gjestene, og når de nærmest jaget oss på dør for de skulle stenge (rundt kl. 8), gikk vi videre og fant en åpen pub (resten av stedene vi gikk forbi var stengt...) Her var det kun lokale folk, og de så på oss som om de ikke hadde sett hvite folk før. Vi var rett og slett elsket! Så vi fikk oss noen øl, og hadde et par runder med drikkeleker, før de stengte i ni-tiden...

Nå skal det sies at vi aldri gjorde noe stort forsøk på å finne et sentrum i denne byen, men uansett sitter vi igjen med et inntrykk av at denne gudsforlatte byen på ingen måte har noe å tilby, og hvordan alle hotellene kunne være fulle forblir et mysterium. Vi har i ettertid oppdaget at påsken kan ha noe med dette å gjøre, men likevel!

Så tidlig neste morgen bar det tilbake til buss-stasjonen, klare for neste bussreise. Det viste seg at det var slutt på de store, luksuriøse bussene med film og gode seter som vi hadde tatt i Mexico. Dette var en liten buss med såvidt plass til oss under taket, og bagasjen var det kun plass til oppå taket. Det ble en lang busstur, men vi underholdt oss selv med morsomme leker som "I spy with my little eye" og "mitt skip er lastet med", så vi kom da fram til slutt! Bussen stoppet i Belize City, hvor vi aldri hadde hatt noen planer om å være. Vi fikk dratt gutta med oss, og satte oss på første båt ut til Caye Caulker!
 


Gjengen på grensa til Belize

Dette er en liten øy ca. 1,5 time utenfor Belize City. Det kryr av små, koselige overnattingsplasser her, og alle kjører rundt i golf-biler, til og med taxier og politi! Når vi steg i land, tok det ikke lang tid før vi fikk høre hvor dumme vi var som ikke hadde bestilt overnatting på selveste påskeaften. Så godt som alt var nemlig fullt her også! (Vi visste vel ikke at det var påskeaften...?) Vi traff på en mann som påsto at vi aldri kom til å finne en plass å bo med mindre vi ble med han til en han visste hadde noe ledig. Vi fant ut at vi bare fikk stole på han, og fulgte etter ca. ti minutter bort fra "sentrum". Det var en temmelig shabby plass, men med andre ord var prisen ganske  lav også! Så vi innlosjerte oss i noen sjarmerende, små hytter og startet på slaraffen-livet vi skulle leve i en uke framover.

                                

Klesvasken ble tatt i vann som luktet råttent egg...

Det var nemlig ikke mye vi gjorde denne uken på nydelige Caye Caulker. Men vi ble kjent med mange kule folk! Vi hang med de britiske hver kveld, i tillegg til en stor gjeng canadere og en amerikaner som også het Tom, aka. American Tom. Men vi spiste mat! Det er mange små, hyggelige kafeer og restauranter hvor du kan få deg en billig frokost eller middag. Favoritten var kanskje den første plassen vi spiste middag, hvor vi satt ute i en båt og spiste, og fikk med tre Mojitos på kjøpet til en allerede billig og stor middagtallerken! Kveldene ble tilbrakt enten på stranda, i stolen og hengekøya på verandaen, brygga eller inne på sportsbaren hvor flip-cup var det store. I alle tilfellene var det (billig) rom og ananasjuice/fruktpunsj involvert i større eller mindre mengder. Et lite utvalg av hva som skjedde noen av disse kveldene: Jeg sier det igjen: flip-cup! Dette ble en stor suksess, med meget stort engasjement fra alle deltagere! En kveld holdt vi på til sportsbaren stengte. Det var ikke dermed sagt at vi var ferdige. Vi gikk på let etter en åpen bar, og fant et lite krypinn eigd av en søt, asiatisk dame som nesten ikke kunne engelsk. Vi satte sammen de tre bordene som fantes, fikk med oss kinadama som ikke forsto en døyt av hva leken gikk ut på, og fortsatte å leke til langt på natt. En kveld fant vi ut at vi ville prøve disse søte golf-bilene som farter rundt på øya. Vi prøvde liksågodt å sette rekord på antall folk i en golfbil og endte opp med ca. 11. Det var i hvertfall ikke langt fra at den veltet! Siste høydpunkt (eller nedtur) som er verdt å fortelle om fra disse fuktige kveldene er da Marie sin iPod fant veien ned i vannet. Utrolig trist, men på samme måte ganske morsomt... Tom (synderen) fant den igjen neste dag, men livet sto desverre ikke til å redde. Ryktet spredde seg fort på øya, og British Tom fikk fort navnet "the guy who dropped an iPod in the ocean". Det ble oppdiktet mange vitser rundt denne hendelsen!


På vei fra hjemmet vårt til "sentrum"



Lina fikk fisk!

Ellers var det ikke så mye som skjedde på denne øya. En dag var vi ute å padla kano, og en dag fiska vi små, fine fisker i timevis med gutta. Marie og Lina var også ute å dykka 40 meter ned i The Blue Hole. Det er et stort hull på 124 meters dybde, og er regna som en av verdens beste plasser å dykke. Vi var et par meter fra store haier, 3-4 cm fra en stor skilpadde og masse masse andre fisker og koraller. Det var en helt FANASTISK og nydelig opplevelse!

Golfbiler og sykler var transportmidlene på øya

Line og Lina ble etter hvert litt rastløse, og bestemte seg for å bruke de siste dagene i Belize på å seile og snorkle (se innlegg over). De britiske gutta dro videre til Guatemala, mens Marie ble igjen på øya sammen med American Tom. Vi fortsatte å gjøre det vi hadde gjort, nemlig ingenting! Dagene vi hadde igjen på øya ble stort sett tilbrakt i skyggen på verandaen. Men siste kvelden slo Tom på stortromma og fiska inn til middag vi tilberedte på grillen! Digg. Dagen etter satte vi oss på båten til Mexico, og tilbrakte en natt i Tulum før vi dro tilbake til Playa del Carmen, hvor vi ble gjenforent med Line og Lina.

Line og Lina gikk i land lenger sør i Belize, Placencia. Etter en hade-middag med resten av gjengen, tok vi turen oppover til Mexico igjen. Vi stoppet innom Tulum for å se på Maya-landsbyen der, og fant etter hvert Marie og Tom på stranda i Playa del Carmen. Derfra dro vi direkte til flyplassen i Cancun, for å fly til inget mindre enn the United States of America! USA kan du lese om i det øverste innlegget.

Nå har vi endelig fått dekket alle våre reisemål med et blogginnlegg, dog noen er litt sent ute! Så derfor vil vi takke ALLE som har tatt seg bryet med å følge med oss gjennom vår fantastiske reise :) Med supervennlig hilsen fra Line, Lina og Marie!