Britney Spears, OMG!

Etter en nydelig uke på Paradise Hotel på Samoa var det tid for tidenes flyreise i vest og øst og øst og vest. Bokstavlig talt. Cathrine og Magnus og Sofie og Connie (fra Taufua) skulle tilfeldigvis ta akkurat samme fly som oss, så vi var i alle fall ikke alene. Første stopp var Auckland, igjen. Etter noen timer på denne overraskende lille flyplassen satte vi kursen over havet til Los Angeles. På begge disse strekningene fløy vi med New Zealand Airways, og fytti katta de vet hvordan et fly skal være! På den bittelille kvadratmeteren hver passasjer blir utdelt har de alt fra stikkontakt til supermyke puter spesialsydd til hodestøtten, noe man setter stor pris på på en 12 timers flytur.

Sofie og Connie spiser nudler på flyplassen i Apia, Samoa.

Vel framme i L.A. etter en behagelig og overraskende rask reise skilte vi lag med de andre nordmennene. Vi hadde nemlig 8 timer to kill før neste fly, så vi bestemte oss for å mate taxiselskapene i L.A. med litt penger for å se fantastiske Walk of Fame! Siden vi bare hadde tid til ca. 2 timer i byen, fant vi ut dette var et bra alternativ, og Lina hadde jo ikke vert der før heller! Så her tilbrakte vi altså 2 glade timer fylt med stjernekikking, burritospising og shopping, før vi punga ut en dollarbunke til til en hyggelig taxisjåfør som var veldig opptatt av at vi skulle like musikken (bedre lykke neste gang).

Hollywood!!!

    
Neste stopp var Charlotte. Javel, tenkte vi. Hvor er det? Jo, det er nesten helt på den andre kysten av USA, ca. 4 timers flytur fra L.A., lenger enn det er fra L.A. til Cancun! Snedig. Passkontrollmannen måtte spør flere ganger for å faktisk tro på at vi skulle ta en sånn tullete omvei.

“Charlotte?”
“Yes.”
“Charlotte as in Charlotte, North Carolina?”
“Yup.”
“And then Cancun?”
“Mmhm.”
“Whyyyy?”

Vi hadde nemlig også lurt på dette, men fått til svar at det var halve prisen av direktefly, så vi var riktig så fornøyde med løsningen. Det var forsåvidt ganske gøy å være til stor underholdning for flyplasspersonellet.
Nå viste det seg at moroa med New Zealand Airways var over, for vi gikk over til US Airways. Æsj! De gjorde alt galt de, stakkars. Di var uhyggelige, lite hjelsomme (ikke det at vi trengte hjelp) og vi fikk ikke mat en gang! Og ikke filmskjerm!! Men alt dette ble glemt da jeg plutselig så et lysglimt ute i nattehimmelen. Nei, det var ikke Jesus desverre… Men det lynte! MYE! LENGE! Ikke på oss, men et stykke unna sånn at vi kunne beundre det i uendelige tider fra det lille søte flyvinduet. (Det var jo ikke så mye annet å gjør uansett.) Det var utrolig fint å se på, men desverre litt vanskelig å fange på bilde.

I Charlotte hadde vi til vår store glede 5 timer før neste fly, men hva gjør vel det når det er bagel til frokost og gratis WiFi? Før vi visste ordet av det satt vi nok en gang på tidenes mest uhyggelige fly på veg til Cancun i eksotiske Mexico! Oi som vi gledet oss til å komme til dette landet vi ikke visste noenting om. Og oi så trøtte vi var! Når vi var fremme ved hostellet i Cancun hadde vi nemlig reist i ca. 48 timer. Jepp, to døgn! Det var 19. april 2011 rett i lufta… Men det hjalp med et avbrekk fra flyplasser og fly i L.A., så vi syntes egentlig ikke reisen hadde vært så grusom som vi hadde fryktet. Og hva vil man vel ikke ofre for å komme til Mexico? Jo, 19. april.

En uke i paradis

Nå har vi tilbrakt ei uke i paradis, eller nærmere bestemt Taufua Beach Fales på Samoa. Kritthvit strand, grønt vann, sol fra skyfri himmel og hyggelige folk har vært ingrediensene den siste uka.

  Tida har gått med til å:
- Ligge på stranda og lese
- Ligge på stranda og sove
- Ligge i vannet og dyppe
- Spille fotball / volleyball på stranda / i vannet
- Spille kort
- Spise mat

Dette er det mesteparten av uka har gått med til. Med andre ord en fantastisk deilig og avslappende uke! Men vi har faktisk fått tid til LITT andre aktviteter også. En dag dro vi en liten gjeng på en utflukt ut til en øy som kalte seg the Turtle Island. Vi dro med andre ord ut for i håp om å få se skilpadder! Vi hadde flaks og fikk se en gjeng allerede fra båten, men for de fleste av oss ble det desverre kun med disse. I snorkletustyret så vi kun haugevis med sjøpølser (ææsj) og mange små, fargerike fisker. Foruten snorkling, brukte vi tiden på denne nesten øde øya til å gå tur nesten rundt øya, leke med ball og lese. Vi fikk også servert en deilig lunsj; helstekt fisk, papaya eller søtpotet (litt vanskelig å bestemme), stekt middagsbanan og en kokosnøtt til drikke!

Vi fikk følge av verdens søteste hunder på tur rundt øya

Lokal mat til lunsj. Magnus strever med å få kokosvann i glasset i bakgrunnen. Det var ikke så lett!

På kveldene spiste alle som bodde her middag på langbord. Det var med andre ord gode muligheter til å bli kjent med andre folk her! På søndagen fikk vi også tilbud om lokal mat til lunsj. Her fikk vi smakt bl.a. blekksprut, rå fisk, helgrilla gris og en frukt som blir brukt som potet. Det slo ikke helt an hos alle, men morsomt å prøve!

Klare for middag sammen med Cathrine og Magnus, et veldig søtt par fra Tønsberg som vi traff på flyplassen på Samoa og tilbrakte mye tid sammen med, helt til vi skilte våre veier på LAX, flyplassen i LA.

 Vi bodde i en åpen Fale helt i strandkanten. Med andre ord både sovna og våkna vi til bølgebrus, en deilig følelse!

Hver kveld var det en ny, nydelig solnedgang. Stunning!

Falen vår

Hver onsdag og lørdag var det fia fia. Da hadde noen lokale danseoppvisning for oss, og vi fikk prøve oss på litt lokal dans. Det ble også lagt opp til dansing og en aldri så liten fest etterpå, god stemning!

Flinke dansere!

Sweet as!

Dei siste seks dagane har The Travelling Triplets brukt meir pengar enn dei har, sett fleire sauer enn mennesker og hatt til tider unormalt høg puls. Med andre ord har vi vore adrenalinjunkisar på New Zealand! 
Vi landa i Auckland onsdag kveld, så torsdagen gjekk med til byvandring og shopping… Lina prøvde å innføre kjøpestopp, men når vi kom over det lokalproduserte ullundertøyet IceBreaker på tilbud, måtte også ho gje tapt. Så her kjøpte alle seg nokre varmande suvenirar, som faktisk har komt godt med i det kjølige haustværet.
Sia vi berre har hatt ei lita veke i dette fasinerande landet, har vi fulgt ein buss som tok oss rundt til alle dei beste plassane og ordna med både aktivitetar og overnatting. Så onsdag morgon cruisa vi avgårde i ein oransj Straybuss, fullasta med med folk og ryggsekkar frå heile verda. Eit av dei første stoppa på vegen var Hot Water Beach. Her kunne ein grave seg ei grop i sanden, og på grunn av vulkansk aktivitet under jorda fylte gropene seg med kokande varmt vatn. Fasinerande og meget behagelig! Etterpå gjekk vi ein tur for å sjå The Cathedral Cove i solnedgangen.

På Hot Water Bach gravde vi oss kver sine hol til å bade i

Cathedral Cove var nydelig i solnedgangen

Dagen etter gjekk turen til Raglan, kor surfing stod på programmet. Sidan vi er skikkeleg badass rutinerte surfarar, leigde vi berre brett og våtdrakt og kasta oss ut i dei kalde New Zealandske bølgene. Til tross for ganske kraftig straum og til tider store bølger gjekk det overraskande bra! Også denne gongen manglar vi desverre bildebevis på at vi faktisk av og til befinner oss ståande på surfebretta…  
Fram til dag 3 var aktivitetane enten gratis eller forholdsvis billige. Men på vår jakt etter stadig meir ekstreme opplevingar og heftig adrenalinrus måtte vi til slutt opne lommeboka. Så denne dagen stod “caveing” på agendaen. Iført våtdrakt og gummistøvlar rappellerte vi ned underjordiske fossar, kraup gjennom trange tunnellar og vandra rundt i lyset til hundrevis av glødande makkar (glowworms). På kvelden reiste vi til Maketu og besøkte eit Maorisenter. Maoriane var dei som budde på New Zealand før dei kvite kom og delvis tok over. Så her fekk vi utfordra både dansefoten og språkbeherskelse når vi fekk lære om og ta del i delar av Maorikulturen. 

Slik måtte vi hilse på alle Maoriane og kverandre. Føltes litt spesielt!

Vi lærte å danse den tradisjonelle kvinnedansen poi, og hadde framvisning for dei to gutane som var med

  
Etter ei god natt søvn og kulturell input på Maorisenteret var vi klare for nok ein dag med actionfylte aktivitetar. Så for å vaske søvnen ut av augene padla vi oss nedover Kaituna River utanfor Rotorua som reklamerar med verdas høgaste drop (sju meter) i kommersiell samanheng. Team Norge + Amerika og Brasil var lederbåt og kom seg eksemplarisk ned elva. Etter sjumeterdroppet vart vi også redningsbåt, så Line og Lina fekk måle krefer med ein overvektig marokkaner som måtte dragast over bord…  Dagen vart avslutta med eit 47 meter høgt strikkhopp over ei elv. KONGE!

Stray-bussen og sjåføren vår, Bumper

Siste dagen på bussen reiste vi inn i Ringenes Herre landskap, men fordi vi skulle heile vegen tilbake til Auckland såg vi for oss ein kjedelig dag på bussen. Heldigvis vart det ikkje heilt slik, og vi fekk tilfredsstillt dagens adrenalinbehov. Sjåføren vår hadde nemlig lovt at vi skulle få bade i kaldt smeltevatn. Denne badinga viste seg å vere å hoppe frå ei 5(?) meter høg klippe ned i ein foss…

Lina i fritt fall i Ringenes Herre landskap (ei scene med Gollum vart spelt inn i denne kulpen!)

Vel framme i Auckland var planen å slå i hel mest mulig tid før vi reiste på flyplassen for å vente på flyet til Samoa som går 06.45. Vi gjekk på kafe, såg tidenes finaste romantiske komedie, “My wedding and other secrets” og åt middag på Burger King (som til vårt forsvar var det einaste som var ope!)

We`ll be back!

Mens vi koste oss i regnet på båten, skapte alt vannet større problem på fastlandet. Når vi kom tilbake til Airlie Beach var vi nemlig så godt som isolerte, veier var stengt både nordover og sørover på grunn av flom. Alle som reiste med buss var enten stuck i Airlie beach, eller så kom de seg ikke inn dit. Personbiler derimot, fikk komme gjennom på noen av veiene, men lang ventetid måtte man regne med… Vi fikk også høre at vi var nesten den eneste båten som faktsisk hadde vært ute på vannet disse dagene, mange hadde kanselert på grunn av regnet. Heldigvis hadde vi valgt et selskap som ikke er redde for noen regndråper! Siden vi bare hadde fem dagar på på å komme oss til Brisbane var vi lite gira på å bli i Airlig Beach lenger enn nødvendig. Så vi trossa både vær- og veimeldinger og satte kursen sørover. Første etappe, som vanligvis tar ca. to timer, tok oss ca. fem… Men vi var fornøyde med at vi hadde fått oss forbi de verste flomområdene, og la oss til å sove på en parkeringsplass et stykke utenfor Rockhampton. 

Store mengder med vann i veiene skapte mye trøbbel og forsinkelser

Marie hadde siden første blikk på det australske kartet sett seg ut en liten plass hun gjerne ville til, nemlig Eidsvold! Så neste dag vendte vi nesen innover i landet for å undersøke dette lille stedet med et svært lite typisk australsk navn. Det første som møtte oss var tidenes søteste velkommen-skilt! Og selve Eidsvold var ganske sjarmerende i seg selv også, en typisk liten “outback-landsby” slik vi hadde sett det for oss. Utrolig hyggelige folk og koselige små butikker. Vi fikk også bekrefta mistanken vår om at navnet stammer fra vår egen norske Eidsvold. Vi fikk aldri med oss historien helt, men det var noe med en normann som hadde vært der å bygd en togstasjon…

Country living at it`s best!

Utenfor Eidsvold fant vi oss nok en gratis overnattingsplass. Neste dag ble timer på evig lange veier gjennom Australias outback tilbakelagt, før vi kom oss ut til kysten igjen. Her hadde Marie gjort nok en observasjon på kartet, denne gangen var det en kjempe-ananas som var målet. Det skulle vise seg at denne ikke var så lett å finne, så før vi fant kjempe-ananasen, fant vi både en kjempe-ku og en kjempe-appelsin! Dette landet har tydeligvis en greie med å bygge ting i kjempe-størrelser.. Litt merkelig, men morsomt å ta bilder av!
    
Turen gikk videre til Noosa, hvor vi parkerte på samme sted som forrige besøk i Noosa, på Nomads. Her fikk vi endelig sett litt til sola! Så vi la oss ned på stranda noen timer for å jobbe med brunfargen, noe som ikke fikk noe særlig resultater… På dette tidspunktet begynte vi virkelig å se frem til Samoa, hvor vi hadde store håp om litt sol på kroppen!
Neste stopp var Maroochydore. Vi kjøpte inn til et herremåltid; grillspyd, lammekotelett, couscous og potetsalat. Vi innså nemlig at dette var siste muligheten til å få utnytta de geniale grillene som står i så å si alle parkene i Australia. Så med deilig grillmat og Goon satte vi oss til på gresset for å nyte den siste middagen sammen med vår kjære jucy (som måtte holde seg på parkeringsplassen, men dog...).

Grillkos i parken i Maroochydore

Siste etappe gikk inn til Brisbane og Ann st. hvor vårt hjem i tre uker skulle leveres. Det var et vemodig farvel, men vi kjente også at tre uker absolutt var nok tid sammen i en liten bil! 

Farvel, Jucy!

Vi har hatt noen fantastiske uker i Australia, og kjenner at dette er et land som ikke er ferdig utforsket! Før neste besøk er det mye i dette landet vi kommer til å savne, deriblant
1. Chill atmosfære
2. Meat pie (spesielt den med meat, bacon & cheese!)
3. Vår Jucy-van
4. Fine griller i parkene
5. Goon
6. Alt med mint
7. Tim Tam – the most irresistible chocolate biscuit
8. Nerds, selv om vi bare kjøpte tre pakker…
9. Uansett hva man gjør, er alkohol en selvfølgelig ingrediens (Ikke det at vi benyttet oss for mye av det..)
10. Alle de hyggelige folkene
11. Venstrekjøringen, haha

Wetnosundays

Da vi ankom Airlie Beach ble vi møtt av noe vått som datt fra himmelen, og det viste seg at det ikke hadde tenkt å finne noen andre enn oss å strø upraktiske dråper over heller. Men siden vi er hardbarka nordmenn lot vi ikke humøret droppe pga. litt regn (stort sett). Vi hadde forsåvidt ikke noe valg, for når man bor i en hermetikkboks kan man ikke akkurat sitte inni der å sture døgnet rundt heller. Så vi fant ut at det var en god ide å bruke litt penger på å skaffe oss enda flere ting som kunne bli våte i regnet. Gratis internett (inkl. tak over hodet) var også en aktivitet vi brukte noen timer på.

Kveldskos i stua/soverommet/oppbevaringsplassen/spisestua/kinosalen

Endelig var tiden for å dra til sjøss i Whitsundays kommet. Vi slang på oss regnjakkene (dårlig plan, vi hadde visst ikke hørt om bikini), traff Olaf Tufte på veien, og ankom båthavna hvor vi steg om bord i den kuleste båten av alle. Vi ble møtt av et heidundranes crew og ble servert måltid nr. 1 av 20. Etter å ha kommet på plass i vår kule private lugar (de andre bodde i dorm, lol), tok vi på oss våtdrakter og satte oss i noen nett fremst på båten for å utnytte regnet så godt så mulig. Her kom vi i snakk med våre medreisende og oppdagde at det jammen meg var en konge gjeng!
Vi ankom vårt første stoppested hvor vi skulle få snorkle eller dykke i Great Barrier Reef for første gang. Lina og Marie slang flaska på ryggen og gikk ned i dypet, mens Line plaska i overflaten og så på oss. Det vil si, under vanlige omstendigheter kunne hun nok sett oss, men det var vel ikke akkurat stjerneklart under vann. Likevel fikk alle sett masse fisk og koraller og hadde det supergøy!
 
Da vi kom tilbake ble vi servert ca. 4 måltider på rekke og rad og brukte kvelden på å konsumere litt Goon og spille kort. Neste morgen tok vi på oss våtdraktene igjen og satte oss i nettene for å få oss en liten dusj. Det viste seg å bli en ganske heftig dusj, for bølgene var stooore! Bedre enn Dreamworld var det faktisk.

Resten av denne dagen gjorde vi stort sett det samme som forrige dag. Men vi fikk heist seglet noen meter!
Neste morgen sto vi opp tidlig for et forfriskende morgendykk, før vi satte kursen mot nydelige Whitehaven Beach! Vi var heldige som fikk komme dit i det hele tatt, for vinden var veldig sterk. Sånn går det når sykloner ligger på lur rett rundt hjørnet. Men vi ble nødt til å bruke alternative metoder for å nå frem til stranda, som ikke crewet hadde gjort før. Vi ble fraktet i gummibåt så nærme som mulig og måtte svømme de siste meterene. Heldigvis klarte alle å unngå haiene og vi var klare for å deige oss i solsteiken på en av verdens vakreste strender. Da brunfargen var godt plassert tok vi turen opp til et utkikkspunkt hvor vi fikk god utsikt over den knallblå og kritthvite stranda… Selvom været ikke var på topp hadde vi det supergøy på segltur med Wings 2, og vi syns egentlig det er ganske kult at vi fikk se Whitsundays på en annen måte enn det man ser på postkort.
 
Forresten, det var 28 grader i vannet.