Sand i øye, vind i hår og solbrent lår

Den siste uka har vi tilbragt på Zanzibars kritthvite strender blant palmesus, bølgeskvulp og innpåslitne lokale gutter. Mandag ankom vi Nungwi og Jambo Brothers etter en informativ taxitur. Dette er et billig (45$ pr. natt pr. rom), men koselig hostel helt på nordtuppen av øya. Det første vi gjorde var å bestille snorkletur til neste dag, men pga. mye vind og røff sjø ble dette utsatt til fredag. Dette var vår siste dag, så det var godt vinden roet seg.
       
Dagene gikk med til soling og bading i det perfekt tempererte og krystallklare vannet. En dag dro vi også inn til Stone town, som er den største byen på Zanzibar. Om kveldene spiste vi god middag; flere ganger grillet fisk rett fra havet! Vi prøvde oss på utelivet noen kvelder hvor stemningen var god med bålkos og bar på stranda. Men strandguttene er ikke av den sjenerte sorten, så det ble til tider anstrengende å aldri få fred, uansett hvor avvisende vi var. “Hvaskjera Baghera” er av en eller annen merkelig grunn den mest brukte norske sjekkereplikken blandt de lokale, men den slo ikke helt an hos oss. Hvem har lært de dette?! Likevel var stort sett alle hyggelige, men man merker at kulturen er forskjellig og at det som regel er en annen tanke bak den hyggelige praten (les: salg av snorkleturer, smykker, taxiturer eller en “romantisk aften på stranda”…).
        
Nå har vi ankommet Dar es Salaam og skal tilbringe vår siste natt i Afrika her, før turen går til Hanoi! Vi liker oss ikke så veldig godt her, så derfor planlegger vi å tilbringe resten av kvelden på hotellet. Vi fikk nemlig et veldig dårlig førsteinntrykk, da vi tenkte det ville være hyggelig å bli litt kjent med området. Det viste seg å ikke være så veldig hyggelig, for plutselig ble Marie spyttet i ansiktet av en tilfeldig forbigående. Ubehagelig! Vi takket for oss, tok med oss en ananas på hotellrommet, og her sitter vi.
Vi føler oss med andre ord ganske ferdige med Afrika for denne gang. Men det betyr ikke at vi ikke har hatt en fantastisk måned i Tanzania! Folk her er utrolig hyggelige og alle er villige til å hjelpe (ofte for en slant med penger). Hakuna matata (no problem) og pole pole (slowly, slowly) er to uttrykk som blir sagt ofte, og det er tydelig at folk lever etter de. Alt kan fikses i Afrika, og det er aldri noe hastverk. Vi har blitt servert mye god mat og fått sett Afrikas mange ulike sider. Og ikke minst har vi lært å kjenne en helt ny kultur som er med på å sette ting i perspektiv. Takk til alle som har vært med på å gjøre Afrikaoppholdet vårt til en uforglemmelig opplevelse!
Badai